Finanstilsynet går nå ut med en advarsel hvor de forteller om en økt risiko for et krakk.
Den økonomiske usikkerheten i samfunnet øker, men til tross for dette vokser gjelden til husholdningene mer enn inntektene. Dette kombinert med boligpriser som er historisk høye skaper en økt risiko for et krakk, sier tilsynet.
Rapport: Finansielle utsikter 2015
Det var på tirsdagen at Finanstilsynet la ut sin rapport ‘Finansielle utsikter 2015’ hvor de kom med en skikkelig oppdatering av ståa i norsk og internasjonal økonomi.
I rapporten kommer det frem at de lave lånerentene, og forventningene om at de skal holde seg lave lenge, får skylden for de høye boligprisene og at gjelden i husholdningene er historisk høy.
Til NTB sier direktør i Finanstilsynet, Morten Baltzersen følgende:
– Når gjelden fortsetter å øke mer enn inntektene, og boligprisene fortsetter å øke fra et i utgangspunktet rekordhøyt nivå, øker risikoen for at dette resulterer i priskrakk i eiendomsmarkedet og at husholdningene begynner å spare vesentlig mer enn de gjør i dag.
En innstramming i husholdningenes forbruk vi kunne føre til store ringvirkningen i resten av den norske økonomien, og dermed sette enda flere arbeidsplasser i fare. Direktøren understreker at de ikke spår et krakk men at det foreligger en økt risiko som følge av voksende gjeld og høye priser på eiendom.
Bankene er mer forsiktige
Carl O. Geving, som er administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund, har fått inntrykk av at bankene nå har blitt mer tilbakeholdne med å gi store lån til unge mennesker som ikke kan fremstille en sikker evne til å betjene disse. Han sier imidlertid at det er et paradoks at boliggjelden har vokst raskere enn inntektene all den tid den økonomiske usikkerheten er så stor. Han mener derfor at fokuset må våre på å iverksette tiltak som er med på å bremse priveksten på boliger i områder hvor det er stort press. Han påpeker dette:
– De aller fleste er tjent med et forutsigbart boligmarked hvor boligprisene er i takt med den generelle lønns- og prisstigning i samfunnet. Det minsker risikoen for ustabilitet og krakk.
Ingen krise i den norske økonomien
I rapporten vies også fallet i oljeprisen oppmerksomhet og konklusjonen er naturligvis at dette har preget og vil fortsette å prege den norske økonomien. Etterspørselen fra petroleumsvirksomhetene har blitt lavere og dette sørger igjen for lavere aktivitet og lønnsomhet for de næringene som leverer til bransjen.
Fallet har dog stort sett begrenset seg til denne bransjen og resten av økonomien har ikke vært like berørt. Veksten i økonomien generelt er noe lavere og ledigheten har blitt høyere, men Baltzersen sier at vi på ingen måte opplever noen krise i økonomien pr. nå.
I løpet av det siste året har ledigheten økt med 7.900 personer, og i oktober kom den største økningen med 2.100 flere ledige personer.
Dårligere tider kan komme
Norske prognosemakere tror at vi får en vekst i økonomien på fastlandet som vil være noe lavere både i år og til neste år, samt en vekst i ledigheten som vil være moderat. Samtidig er man usikker på hvordan den internasjonale økonomien vil utvikle seg og i tillegg hvordan oljeprisen vil bli – og man er derfor usikre på hvordan ringvirkningene i forbindelse med lavere etterspørsel fra petroleumsektoren vil vise seg i fastlandsøkonomien.
Til dette har Baltzersen følgende kommentar:
– Ringvirkningene fra oljeprisfallet kan bli større, og da må vi være forberedt på at bankene vil få vesentlig høyere utlånstap enn de har i dag. Finanstilsynet vektlegger derfor at bankene må bruke en stor del av overskuddet til å øke egenkapitalen gjennom en moderat utbyttepolitikk.